Villsvinet er flott matressurs som byr på krevende jakt. Få dyr er så smarte og krevende å nedlegge som villsvinet. Dette viltet forsvarer seg også, og de fleste hunder har stor respekt for dette viltet. Å stille et villsvin krever utvilsomt også mye av hunden.
Villsvin jaktes først og fremst på åteplasser i den mørke delen av døgnet, under drivjakt og dels på dyrket mark når de er aktive der. Smygjakt i skumringen er fullt mulig, men når de er inaktive tar de gjerne dagleie i tett skog hvor de ikke er veldig enkle å verken finne eller komme innpå.
Skuddplassering
Ringen viser senter for hjerte- og lungeregionen slik denne grisen står skrått vinklet mot jegeren. Hadde grisen stått vinkelrett på jegeren, ville siktepunktet vært lengre bak og rett over frambeinet.
Villsvinet skytes på samme måte som hjortedyr, men den har vitale organer noe lengre fremover. Skyt helst ikke bak bogen, men på bogen og skulderen. Forsøk å ta ihvertfall et, og helst begge frambein, da det er en stor fordel om ettersøk kan unngås. Det er lurt å sitte igjen etter skuddet, gjerne minst en halv time. Særlig unge griser kan gjerne komme tilbake ikke lenge etter. Naturligvis kan det også komme en ny flokk. Se mer om skuddplassering her.
Villsvinjakt i Sverige kan bedrives hele året
Alle årstider har sin sjarm, med fordeler og ulemper. Vinteren og snø gjør at åteplassene blir hyppigere besøkt, da tilgangen på annen mat er mindre, men det er triveligere å sitte ute når det er plussgrader og mer liv i naturen. Den lyse årstiden gjør også at sjansen for å se griser i godt lys er stor, og det er veldig artig.
Kjønns- og aldersbestemmelse
Voksne dyr over ett år er fredet fra 1. februar til 31. mars. Førende sugge med grisunger, kultinger på svensk, er alltid fredet. Kommer det en flokk med både kultinger og voksne dyr det vanskelig, særlig i mørket, å skille ut rett dyr. Normalt vil imidlertid sugga være den største grisen i slike tilfeller. Dette fordi det sjelden er voksne galter i flokken, særlig utenfor brunsttiden. Men ingen regel uten unntak. Man skal derfor ikke skyte den største, men en mindre eller mellomstor gris – som gjerne da vil være en lovlig årsunge uansett årstid. Vekten på en ett år gammel gris er gjerne rundt 60 kg.
Sugge og galte
Det kan være vanskelig å både kjønns- og aldersbestemme villsvin, ikke minst fordi det ofte må skje ganske raskt og under dårlige lysforhold.Det er særlig tre ting som avslører kjønnet: Buklinja, hodet og kroppen. Galtene kjennetegnes først og fremst ved “penselen” under buken, men særlig med vinterpels er ikke denne nødvendigvis særlig tydelig. Ser du pattene, eller spenene, som normalt ikke er mulig i mørket, så er det en hunngris. Antagelig også ei sugga med pattegriser. Da bør du naturligvis være varsom med å skyte. Selv om du ikke kan se noen unger, kan hun ha dem liggende skjult i skogen. Dette gjelder hele året, men er særlig aktuelt under vår og sommer. I tussmørket og med vinterpels er det normalt ikke lett å se spenene på ei sugge, og om hun har pattegriser. Så vær tilbakeholden.
Hodeformen skiller seg mellom kjønnene, særlig på voksne dyr. Hunngrisene har et smalere hode og trynet virker gjerne lengre. Selve neseryggen er gjerne rett, mens galten gjerne har en mer konveks form med en liten kul eller pukkel på trynet over hoggtennene. Galtene har større og mer synlige tenner, og det er gjerne et sikkert tegn på en eldre galte. Men også suggene kan ha synlige tenner. I tillegg kan suggene ha gråhvite hår i det samme området som kan se ut som tenner. Ellers er galten grovere i kroppen, særlig framkroppen, og den har gjerne mer skrånende/fallende kropp bakover mot krysset. Dette gjelder særlig eldre dyr.
Villsvinkjøtt og trikiner
Villsvinkjøtt regnes som en delikatesse, men bør i likhet med tamsvin kontrolleres for trikiner. Trikiner er en parasitt som finnes i muskulaturen og kan gi sykdommen trikinose. Rett nok er det svært sjelden det avdekkes trikiner, og trikinene dør normalt både ved nedfrysing til -20 ºC i to uker og varmebehandling over 68 ºC. Men det er liten grunn til å ta sjansen. Trikinprøven tas ved at du sender inn en kjøttbit som ikke skal være for liten, gjerne 25-50 gram. Det enkleste er å ta en bit, ca. 5×5 cm, fra frambeinets store muskel (leggmuskelen), eventuelt nyretappen eller tyggemuskulatur i kinnet. Se mer om trikiner og -prøver her.
I godt lys kan du se pattene på ei sugge. Er de store har hun sannsynligvis pattegriser og hun skal ikke skytes. Selv om du ikke kan se noen unger kan hun ha dem liggende.
