Å kunne skyte godt er viktig som jeger, men det hjelper lite hvis du ikke vet hvor på dyret du skal skyte. Noen jegere er også for lite bevisst på hvor de må treffe, og det er dessverre mye villedende informasjon både på nettet og i bøker. Det skyldes ganske enkelt at få nøyaktig vet hvor de vitale organene sitter. Enkelte viser også både hjerte og lunger med tydelig grafikk, men hvordan vet du om inntegningen er korrekt? Også i bøker forekommer det at dette ikke er riktig inntegnet, og da blir det naturligvis misvisende.
Å kunne avlive dyret effektivt med et godt førsteskudd er kanskje den viktigste forpliktelsen du har som jeger. Treffer du ikke vitale organer så får du ikke avlivet dyret effektivt. I beste fall overlever viltet med et kjøttsår som heler eller det kan avlives etter et krevende ettersøk. I verste fall lider det en langsom død med mye lidelse og kjøttet går til spille.
Hvor skal så skuddet plasseres? Mange er tilbøyelige til å skyte midt på dyret i høydeplanet (markert med grønn strek på bildet nedenfor). Det er kanskje greit så lenge du virkelig treffer midt på, for da treffer du i overkant av lungene. Det er et dødelig skudd, men tenk i hvert fall på to ting. For det første, dersom du treffer litt høyere så er sjansen for skadeskyting straks ganske stor. Husk også at den øvre delen av lungene ikke gir noe godt lungetreff, men gjerne bare en flik. For det andre gir et slik høyt treff gjerne lite blod. Brysthulen kan fylles med blod, men det renner ikke ut og gir deg et godt blodspor. Dette gjør igjen at dyret kan bli vanskeligere å finne i tett vegetasjon, og naturligvis særlig i mørket. Derfor:
Tilstreb gode sideskudd, skyt på frambeinet/bogen og 1/3 opp fra underkanten av dyret
Bildet nedenfor viser et villsvin som er dissekert av veterinær Bengt Röken, og gjengitt her med hans tillatelse. Jeg har markert det sentrale treffområdet med gult, og ideelt sett burde siktepunktet være i sentrum av den gule ringen. Da har du størst feilmargin til alle sider. Ideelt treffpunkt derimot vil være noe lavere, slik du treffer hjertet. Som du ser ligger hjertet stort sett under den blå streken som er 1/3 opp på dyret. I tillegg vil jeg anbefale å treffe bein, og da må du litt lengre fram. Skulderbeinet (og ribbeina med unntak for to) er fjernet og synes ikke på bildet her.
Når viltet står med siden til og jegeren er på noenlunde samme horisontalplan, mener jeg den beste og praktiske hovedregelen vil være å sikte omlag 1/3 opp på dyret og omtrent på frambeinet (bogen). Dette er ganske midt i det vitale området og vil normalt innebære både treff i hjerte og lunger samt ødelegge bein. Dette gir igjen rask avliving og kort fluktstrekning. Dette gjelder strengt tatt alt kløvvilt, men særlig gris som har de vitale organene noe lenger foran enn hjortedyr. Ikke minst er dette en regel som fungerer godt under praktisk jakt.
Jeg skriver kort fluktstrekning, for et godt skudd skal normalt gi en fluktstrekning. Mange uerfarne jegere og andre tror at et godt skudd kjennetegnes av “knall og fall”, men det motsatte er normalt tilfellet. Hjerte- og lungeskudd gir sjelden umiddelbar død idet dyret fortsatt har blod i kroppen og oksygen i hjernen. Dette betyr igjen at det har kapasitet til å flykte en kortere eller lengre fluktstrekning, typisk 10 – 200 m. Hvor langt dyret løper avhenger særlig av hvor mye skade det er på vitale organer, først og fremst hjerte og/eller lunger. Forskning har vist at en voksen elg i gjennomsnitt løper 65 meter etter treff i begge lunger. Med et slikt skudd klarer den å holde seg oppreist i opp mot 30 sekunder før den mister bevisstheten og faller om som følge av forblødning. Forventet fluktstrekning med et godt lungeskudd er altså 50-300 meter.
Effekten av et hjertetreff er dels avhengig av hvor mye av hjertet som er truffet og dels hjertesyklusen. Et hjertetreff kan gi knall og fall, men dette er ikke regelen med mindre store bein ødelegges samtidig. Selv med et solid hjertetreff er det altså vanlig at dyret flykter noen titalls meter.
Knall og fall indikerer, om ikke dyret er truffet i hjernen, gjerne et treff i ryggsøylen. Dette er normalt ikke et dødelig treff. Er du heldig blir dyret liggende lammet, og slik at du kan avlive det raskt. Er du mindre heldig så har du truffet en ryggvirveltagg, og dyret vil raskt reise seg igjen og forsvinne. Ved knall og fall skal du derfor være forberedt på skyte et raskt oppfølgingsskudd.
Skyter du mye høyere enn der dyret står, for eksempel i et høyt jakttårn og relativt nære, kan siktepunktet legges litt høyere og opp mot midt på dyrekroppen, men ikke høyere. Fra et vanlig jakttårn, med skytehøyde på 3-5 m, og med en skyteavstand på ca. 50 m eller mer, så har høydeforskjellen liten eller ingen praktisk betydning. Fortsatt bør du altså sikte noe lavere enn midt på.
Dette bildet viser et godt siktepunkt. De to gule linjene markerer kroppen delt i tre. Gå 1/3 opp på dyret og på frambeinet, eventuelt noe lavere enn midt på. Det blir et godt treff i både hjerte og lunger samt bein. Ingen lidelse for dyret og ikke ettersøk for jegeren.
Skudd bak bogen eller frambeinet
Skyter man bak bak bogen, som noen fremholder som ideelt, så er det også bra ved at det gir mindre kjøttødeleggelse. På denne måten spares bogene. Men, og det er to store men: For det første kan feilmarginen fort bli liten, og nok mindre enn det fleste tror. Mange tror at lungene går lengre bakover enn de faktisk gjør. Ta en titt på disse bildene fra Sveriges lantbruksuniversitet eller disse bildene som er tatt av veterinär Bengt Röken. Hvor langt bak bogen vil du skyte etter å ha studert disse?
Havner skuddet noe lenger bak enn du hadde tenkt deg, så har du fort en stygg vom- og skadeskyting. Så bare dersom du virkelig vet hva du gjør, og er sikker på å treffe der du sikter, så er dette et godt siktepunkt. For det andre gir et slikt rent lungeskudd gir ofte fluktstrekning på 100 meter eller mer. Særlig i mørket kan det da være en utfordring å finne viltet – selv med et “perfekt” dødelig skudd.
Husk også at en dyrekropp er tredimensjonal!
Beskrivelsene ovenfor gjelder naturligvis når dyret står med siden til i tilnærmet 90 graders vinkel og med beina rett ned. Dersom dyret er vinklet, eller har beinet plassert fremover eller bakover, så må dette hensyntas. Skuddplasseringen må flyttes fram på dyret om det er vinklet mot deg, og bakover om det er vinklet fra deg. En god tommelfingerregel i praksis, når du skyter på et dyr i vinkel, er at kula skal inn og/eller ut mellom frambeina på dyret. Husk også at faren for vomskyting øker jo mer vinklet dyret er.
