imagePosteringsjakt innebærer at jegeren plasserer seg på en fast plass, en post, hvor han eller hun forventer at vil komme dyr, for eksempel langs en dyresti, i hogst- eller åkerkanter. Posten kan være valgt der og da for denne ene anledningen, som er vanlig ved hundejakt, eller legges opp som en fast post. Ved den siste varianten, som svenskene kaller vakjakt, bygger mange et jakttårn. Dette har særlig fire fordeler: Ved å komme opp i høyden blir jegeren mindre synlig og menneskelukten vanskeligere å avsløre. Høyden gir jegeren bedre utsyn, som igjen gir mer spenning og effektiv jakt. Sist, men ikke minst, gir jakttårnet sikre skudd. Foruten anlegg for jegeren, innebærer skytevinkelen at kula normalt fanges opp av bakken bak dyret. I tillegg får man gjerne gode muligheter til å velge det riktige dyret som bør skytes, og en rolig skuddsituasjon mot et vilt som ikke stresset. Alt dette gir liten risiko for skadeskyting og godt viltkjøtt. Dyr som er avlivet under stress gir dårligere kjøttkvalitet. Dyr som er rolige og uforvarende blir avlivet har ikke stresshormon (kortisol) i blodet og gunstig ph-verdi i musklene, noe som er positivt både for kjøttets mørhet og holdbarhet.

Jakt fra tårn er spennende

Posteringsjakt er rett nok en passiv jaktform, men det er det jo mye jakt som er. Etter min mening er det en trivelig og spennende måte å jakte på, i hvert fall om den foregår i et område med en del vilt. Jeg liker å lytte til naturen – som kanskje taler til deg ved å være stille. Jeg liker å høre ulike fugler og dyr, registrere endringene i lyset og bare kunne tenke litt lange tanker. Det siste er ikke så lett i en moderne verden med mye støy. Det kan også være deilig å ta seg en liten blund i frisk luft. Og selvsagt er det spennende når det kommer vilt: Er det et dyr jeg kan og vil skyte, kommer dyre på skuddhold, og vil det plassere seg slik at jeg får en god mulighet til å løsne skudd?

Noen praktiske tips:

  • Her som ellers kan jeg si: Jo mindre utstyr og ting du har, jo mer effektiv vil du være som jeger. Men en jeger som fryser er en dårlig jeger. Varme og lydsvake klær er derfor viktig. Ull er alltid bra, og det ytterste laget bør være vindtett.
  • En god kikkert er også viktig  for å kunne studere viltet og se bedre i dårlig lys.
  • Under den kaldeste tiden på vinteren kan det være en fordel å ha ei dunjakke som isolasjonslag. Du kan også sitte i en gammel sovepose, vattert fjellduk (som bråker litt) eller en spesiallaget posteringspose. Ta gjerne av støvlene.
  • Jeg pleier sjelden å ha med mat eller snacks. Småspising lager lyd og uro.
  • Derimot liker jeg å ha med en termos med  kaffe, hvis jeg planlegger å sitte noen timer. Men i likhet med småspising, så blir det litt uro og støy også på denne måten.
  • «Prøveskyt» stillingen slik at anlegget kan justeres og være forberedt så godt det lar seg gjøre.
  • Ta gjerne av riflereima som kan henge seg bort i ting og lage lyd.
  • Særlig om du ikke bruker lyddemper, så kan elektroniske hørselvern være fint. Noe must er det imidlertid ikke om du har normalt god hørsel.
  • Husk at dersom du sitter høyt så kan det tilsi at du sikter litt høyere på dyret enn ved skyting på bakkenivå. På bakkenivå bør man sikte 1/3 opp på dyret fra undersiden av kroppen. Fra tårn kan det være greit å gå opp mot midten på dyret, men ikke høyere enn dette – og sikt på eller mellom frambeina (bogen).
  • Forsvinner dyret etter skuddet, så forsøk å merke deg nøyaktig hvor det ble påskutt, skuddreaksjon og hvor dyret løp etter skuddet. På denne måten kan ettersøksekvipasjen få så presis informasjon som mulig.

IMG_2092