11270643_10152930493221463_7566153194569573624_oMennesket er jegere fra naturens side, rett nok ganske degenererte etterhvert, men like fullt jegere. Det er ikke tilfeldig at vi har øyne fremover, og ikke på siden, slik planteetere har. Dette er nettopp for å kunne jakte på byttedyr. Vi er også altetende, omnivorer, men ikke rene planteetere. Hadde vi ikke spist kjøtt ville vi for eksempel ikke utviklet de store hjernene og vegetardietter gir regelmessig mangelsykdommer. Så når noen spør meg hvorfor jeg begynte å jakte, så svarer jeg som filosofen Arne Næss: Det er ikke jeg som har begynt, det er dere andre som har sluttet.

De fleste av oss jakter i dag fordi vi setter umåtelig stor pris på jakta som naturopplevelse, og også gleden av å kunne nyttiggjøre oss sunt og flott viltkjøtt. I forbindelse med alt oppstusset rundt fellingen av løven «Cecil», så skrev jeg også kronikken en trofejegers bekjennelser. Dette til tross for at jeg neppe kan sies å være noen troféjeger – hva nå det måtte være. I hvert fall er jeg veldig lite opptatt av troféet, typisk gevir eller horn. Et problem i denne forbindelsen er at troféjakt og -jeger er veldig upresise begreper. Så kanskje er vi troféjegere de fleste av oss?